En tur gjennom byen!

Det er lite som minner meg om Karl Johan en novemberdag. Det nærmer seg faktisk jul, men lite tilsier det på disse trakter. Eldoret er en fin by, men veldig annerledes fra noe annet hjemme i Norge.

Tenkte å ta dere med på en tur gjennom min nye hjemby, noen uker framover i tid:

Jeg går nedover gatene for å komme til byen. Det er folk overalt. Gate-slegere er ivrige med å prøve å selge meg ting: kjeks, tyggis, lommelykter, klokker og altslags småting. Kari-Anne Mzungu Høybråten har blitt mitt nye navn. (Mzungu er det de kaller alle hvite personer) Folk driver små-buisnisser over alt. Det lukter nesten som norsk sommer, for det grilles langs veiene; mye mais, men også kjøtt. Barna jeg går forbi, tar meg ofte i hånda, og spør meg ”How are you?”. Jeg svarer høflig ”I’m fine, and how are you?”, da fniser de litt, svarer og løper videre.

Så kommer det en stor utfordring… Jeg skal krysse veien. For det første så kjører egentlig bilene på venstre side. Det er litt uvandt. Men på grunn av alle hullene i veien, kjører de der det måtte passe. Det er ingenting som heter gangfelt, og ingen grønn mann som sier at jeg kan gå over veien. Og sykler vel som biler kjører på uten å stoppe for de som går. Så nå gjelder det å holde tunga rett i munnen, finne en liten luke, for så å løpe over.

Biler tuter på hverandre, tuter på meg og det er biler overalt, busser og matatuer (små minibusser som kjører over hele Kenya). Jam eller det vi kaller rush i Norge har fått en helt annen betydning.

Hva er målet denne dagen? Jo, det er fri dagen min og jeg er på vei for å finne et sted jeg kan spise lunsj. For å være på den sikre siden, går jeg til et sted hvor jeg har vært før. Ved inngangen, henger det deler av tre slaktede kuer. Her får restauranten biffkjøttet sitt fra, og slakteren porsjonerer kjøttet mens alle kan se på. Jeg bestiller den kenyanske retten Mokimo, som jeg har blitt veldig glad i. Det er grønne bønner, andre grønne grønnsaker, mais og poteter most sammen. Kenyansk mat er faktisk veldig god! En god lunsj trenger ikke koste meg mer enn ti norske kroner om jeg vil…

På vei tilbake, går jeg gjennom noen gater som jeg ikke har vært i før. Folk kommer fra jobb, mange i fine dresser, men hverdagen er ikke slik for alle. Det har blitt et vanligere syn, men jeg har ikke blitt vandt til det… Gategutter i fillete klær, som spør meg etter penger, som sniffer og er bærer preg av tilstanden. Det er vondt å se, men ikke så mye jeg kan gjøre der jeg går på vei hjemover, for å komme hjem før det blir mørkt…

Eldoret, hjembyen min, veldig annerledes enn hva jeg er vandt til…